Kjenner du noen som alltid er positive?
No matter what, liksom? Det er lett å tenke seg at mennesker som hele tiden er positive og virker glade, enten er overfladiske eller at de aldri har følt et problem på kroppen, men det behøver ikke nødvendigvis å være sant. Kanskje heller tvert om? Kanskje dette faktisk er mennesker som har opplevd og erfart masse innen både medgang og motgang, og vet litt om begge deler. Kanskje de har erfart at det ikke kommer noe godt ut av å være negativ. Sure epler blir ikke søte, uansett hvor sur du blir på dem.
Videre: tror du positivisme er smittsomt?
Det skal jeg love deg at det er. Det er noe som heter: vis meg dine venner og jeg skal si deg hvem du er. Det er noe i det ordtaket. Omgås du sutrehuer, så er faren stor for at du blir et selv også.
Musikken du hører på, viser det seg også har en effekt på ditt sinnelag. Fyller du hodet ditt med sinte tekster om vold osv., kan du ikke regne med at du blir spesielt positivt innstilt til verden rundt deg. Om disse låtskriverne skriver av egen erfaring, så tenker jeg at de har seg selv å takke om livene deres stinker så de må skrive sinte sanger om det. Havner du stadig på glattcelle, så er det stor sannsynlighet for at det har noe med din egen tankegang å gjøre. Finn musikk med tekster som har dybde og meningsfullt innhold som ett steg på veien til en mer positiv tilværelse.
Vil du ha en endring til det bedre, så gå i deg selv og finn ut hva som bør/må endres. Det er samtidig en øvelse i selvinnsikt
Det som går inn er det som kommer ut. Du høster det du sår. Osv. Det er mange ordtak som beskriver fenomenet, og de er ikke bare tomme ord.
Hva vil skje om du bestemmer deg for å være positiv i en hel time? Sammenhengende!! Det vil si at uansett hva du opplever, så skal du reagere positivt. Vil du klare det, om det skjer negative ting? Tror du at du har styrken til å forbli positiv om du for eksempel får en negativ henvendelse fra en annen person?
Negative reaksjoner kommer jo som regel helt automatisk, som respons på en negativ hendelse. Det er ikke noe vi tenker over og bestemmer oss for å gjøre. Skal man ta kontroll over dette, så må man først og fremst bestemme seg, og så må man som tidligere nevnt; øve, øve, øve. Det holder ikke å bare si til seg selv at fra i dag av skal jeg være positiv uansett hva som skjer. Vi er som vi er, og det kan være hardt arbeid å endre oss. Men det lar seg gjøre. Det tar hjernen 28 dager å innarbeide nye mønstre, og den daglige øvingen fungerer som en omprogrammering av hjernen.
Det kan være lettere å få til om man hele tiden minner seg selv på at negative reaksjoner ikke har noen hensikt. Det tjener ikke til noe. Du får det ikke bedre med deg selv av å skjelle ut en annen. Du får det ikke bedre med deg selv ved å sitte og ergre deg over andre menneskers oppførsel heller. Du vet det er sant.
Men du kan få det uendelig mye bedre ved å omprogrammere deg selv til positivisme.